Kortvirkesmetoden er en moderne, naturvennlig hogstmetode. I Kortvirkesmetoden felles trær i skogen med utstyr utviklet for formålet, noe som gjør metoden effektiv og miljøvennlig.
Kortvirkesmetoden anses ofte som en nordisk hogstmetode. Den ble opprinnelig utviklet basert på ønsket om å optimere effektiviteten i produksjonskjeden for hogst og treforedling ved å fjerne overlappende arbeidstrinn. Med kortvirkesmetoden bearbeides trærne i skogen alt etter hva de skal brukes til, noe som muliggjør høyt verdiutbytte og en effektiv logistikkjede. Dette åpner for fleksibel bruk av ulike tynnings- og fornyelseshogstmodeller i samsvar med god skogbrukspraksis, fordi maskinene er lette å manøvrere og trær behandles effektivt ett etter ett.
I et driftsopplegg etter kortvirkesmetoden består hogstutstyret vanligvis av et team på to maskiner, det vil si hogstmaskinen og lastbæreren. Hogstmaskinen feller, kvister og måler opp stammene, og kutter dem i sortimenter bestilt av sagbruket. Sortimenter refererer til tømmerstokker utvunnet fra stammer til ulike bruksområder, inkludert ulike sagtømmer, finérstokker, stolper, massevirke og materiale til bioenergibruk. Det automatiske systemet til hogstmaskinen sørger for optimal bruk av stammene til de mest verdifulle sortimentene. Dette kalles automatisert aptering.
Lastbæreren frakter trærne til veikanten og lager en egen haug for hvert sortiment. Langtransport til sagbruket ivaretas med en tømmerbil med kran for lasting.
Ved helstammemetoden består hogstutstyret tilsvarende av en hogst for felling av trærne, en skidder for å trekke de intakte stammene til veikanten, og en kvister eller en prosessor. Kvisteren fjerner grenene og kutter toppen av stammene. Ofte trengs det også en slasher eller en prosessor i veikanten hvis stammene er så lange at de må kuttes for langtransport. Innlasting i tømmerbilen utføres med kran på lastebilen eller med separat laster. I kupert terreng kan trelengdemetoden også utføres av et kabelbaneteam. I denne metoden heises stammene opp bratte bakker med spesialutviklede vinsjer.
Helstammemetoden krever flere maskiner enn kortvirkesmetoden. I kortvirkesmetoden er det vanligvis nødvendig med to maskiner for arbeid som krever tre eller fire maskiner i trelengdemetoden. Drivstofforbruket per hugget kubikkmeter er lavere med kortvirkesmetoden enn med helstammemetoden fordi ett tre kun behandles av to maskiner: hogstmaskinen og lastbæreren. Andre driftskostnader for maskiner er også lavere i kortvirkesmetoden.
Kostnadsstrukturen til kortvirkesmetoden er også forskjellig fra helstammemetoden fordi hogstforhold som skråninger, lange transportavstander og bløtt underlag har betydelig lavere effekt på maskinenes produktivitet enn ved helstammemetoden. Derfor er den totale produktiviteten til maskinkjeden mer jevn og enklere å administrere.
Maskinene som brukes i kortvirkesmetoden har en kran som når opp til ca. 10 meter, og stammene kan kuttes i skogen, noe som muliggjør effektiv selektiv tynning. Ved selektiv tynning tynnes en tett skogbestand ut og de beste trærne får vokse i samsvar med skogbruksanbefalingene. Dette garanterer at verdien av skogen øker og det vil gi høykvalitetsvirke ved senere tynning eller slutthogst. Riktig utført tynning hindrer at skogbestanden blir for tett og trærne tørker ut, samt holder skogen levedyktig. Dette reduserer risikoen for blant annet insektskader og brann betraktelig.
Med kortvirkesmetoden blir trærne kvistet og aptert i skogen. Det betyr at den næringsrike toppen og avskjæret bestående av blader/nåler, greiner og topper blir liggende i skogen. Spesielt i næringsfattig jord sørger dette for at trærne som er igjen i vekst eller frøplantene til foryngelse trekker nok næring fra jorda. Alternativt kan en del av avskjæret samles inn for bioenergibruk, men selv i dette tilfellet forblir næringsstoffene fra bladene og nålene i skogen. Topp- og avskjær brukes også for å utjevne kjørestiene i skogen for å redusere belastningen maskinene forårsaker i terrenget. Dette har en massiv innvirkning på dannelsen av grunnskader og mulig erosjon. Hvis kortvirkesmetoden utføres riktig, er overflatetrykket på bakken forårsaket av maskinen sammenlignbart med et menneskelig fotavtrykk. Med helstammemetoden føres disse næringsstoffene til veikanten og ut av skogen, og fordi stammene transporteres med grener og topp intakt, kan ikke avskjæret brukes på kjørestiene.
I kortvirkesmetoden er også plassbehovet for velteplasser lite fordi stokkene ikke bearbeides på velteplassene. Samtidig kan videre uttransport skje umiddelbart etter at virket er brakt til veikanten. Dermed vil ikke lagrene vokse seg for store. Rask omsetning reduserer mengden insektangrep. Helstammemetoden krever en store velteplasser i veikanten siden det er der kvistingen og en del av apteringen foregår. Dersom topper og avskjær ikke skal brukes som bioenergi, må også velteplassene tømmes etter hogsten fordi den store mengden masse skaper en ukontrollerbar brannfare. Dette utføres ofte ved forbrenning, som frigjør en stor mengde karbondioksid til atmosfæren.
Kortvirkesmetoden gjør det mulig å høste selv små hogstarealer kostnadseffektivt, siden det er færre maskiner å flytte til arbeidsstedet og de er relativt enkle å flytte på grunn av den lave vekten. For små anlegg er det også utviklet spesielle Dual-maskiner som kan fungere som både hogstmaskiner og lassbærere. I dette tilfellet er kun én maskin tilstrekkelig for å utføre arbeidet.
Av de ovennevnte årsakene muliggjør kortvirkesmetoden et ansvarlig skogbruk som i stor grad intensiverer veksten av skogen. En voksende skog er en utmerket karbonvask, fordi når trær vokser, binder de en stor mengde karbondioksid fra atmosfæren. Sammen med lave terrengskader er dette en av de viktigste miljøspørsmålene knyttet til ansvar.

Kortvirkesmetoden gjør det mulig å produsere betydelig mer kubb ved innledende tynning enn helstammemetoden. Dette er fordi hogstmaskinen optimaliserer hver stamme nøyaktig før den kuttes. Derfor brukes ikke visuell estimering for å aptere stammen.
I tillegg kan selv en liten mengde spesialved separeres og transporteres kostnadseffektivt til fabrikken med kortvirkesmetoden. Eksempler på dette er ulike tømmerstokkvaliteter, finérstokk og stolper. På grunn av dette muliggjør kortvirkesmetoden bedre volum og verdiutbytte fordi hele treet utnyttes effektivt. I helstamedrift er svinnet ofte høyere.

Ved riktig implementering kan langtransporten av trevirke til videre bearbeiding utføres til en lavere kostnad og mer effektivt i kortvirkesmetoden enn i helstammeemetoden.
For eksempel, i kortvirkesmetoden, transporteres tømmerstokker direkte til sagbruket, finérstokker direkte til kryssfinerfabrikken og massevirke direkte til papir- eller massefabrikken. Av denne grunn er transportavstanden kortere enn ved helstammemetoden, hvor hele stammen typisk først fraktes til sagbruket, hvor de losses og delen som er egnet for aptering kuttes av.
Resten blir til massevirke og flises, lastes inn i en lastebil og fraktes til papir- eller tremassefabrikk. I helstammeemetoden er det således flere prosesstrinn for massevirke enn i kortvirkesmetoden, og for eksempel er transportavstanden til massevirke nesten alltid lengre enn i kortvirkesmetoden.
I tillegg kan rundturer benyttes i transporten for kortvirkesmetoden. Det betyr for eksempel at når sagtømmer er hentet på hogststedet og ført til sagbruk, kan et lass massevirke plukkes opp i nærheten av sagbruket og føres til papirbruk. Med effektiv logistikk kan unødvendig tomkjøring unngås for å redusere utslipp av karbondioksid.
Ved kortvirkesmetoden apteres tømmerstokker i skogen. Derfor kan de sorteres på sagbruket i partier med tilsvarende diameter før sageprosessen. Et parti som dette kan sages med høy linjehastighet fordi alle tømmerstokkene har omtrent samme diameter. Innstillingene til sagen trenger ikke justeres mellom tømmerstokkene.
I helstammemetoden sages tømmerstokker typisk i den rekkefølgen de fjernes fra stammen. Derfor er toppdiameteren forskjellig for hver tømmerstokk, og derfor må innstillingene til sagen justeres for hver tømmerstokk. Dette fører igjen til lavere linjehastighet og lavere effektivitet.
Ponsse spesialiserer seg på skogsmaskiner konstruert til kutt-til-lengde-metoden og relaterte informasjonssystemer.